– Konsernsjefene i Norway og Aker Seafoods skyver foran seg en globalisering de selv er drivkraften bak – og tapet er det industriarbeiderne på kysten og våre lokalsamfunn som må ta, sier Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt.

Rødt oppfordrer ansatte og tillitsvalgte til å gå mot den rådende politikken, og krever at trålernes tilbudsplikt går tilbake til å være en leveringsplikt.

Norway Seafoods og Aker Seafoods har lagt fram planer for å legge ned fiskeforedlingsanlegg i Hammerfest og på Melbu. I bedriftsledelsenes analyse legges det til grunn at norsk filetindustri har «tapt i globaliseringen av fiskeindustrien». Rødt peker på at leveringspliktige fangster kjøres inn på fryselager og eksporteres til Kina rett foran øynene på permitterte ansatte som får livsgrunnlaget sitt rasert.

– Når denne fisken, som er fanget hos oss, bearbeides av underbetalte fattige i Asia og siden møter vår norskproduserte fiskefilet i fri konkurranse på verdensmarkedet, er det opplagt at vi er nødt til å tape. Og da snakker vi ikke om Kjell Inge Røkke, men om industriarbeiderne på kysten. Selskapene har selv forrådt sine egne ansatte, sier Sneve Martinussen.

I en uttalelse fra Rødts landsmøte krever Rødt at regjeringa gjeninnfører trålerflåtens leveringsplikt til landanleggene langs kysten: «Det kan gjøres med et pennestrøk ved å tilbakeføre det regelverket som Høyres Svein Ludvigsen endret i 2003.»

– Oppbygging av trålerflåten og omfordeling av fiskerettigheter fra kystflåten ble i sin tid gjort for å sikre helårig drift ved landanleggene. Derfor var trålerne forpliktet til å levere fisk til navngitte fiskemottak som motytelse for at de fikk en eksklusiv høstingsrett til kystens felles ressurs. Det var denne leveringsplikten statsråd Svein Ludvigsen opphevet i 2003. Røkke-trålerne kan dermed selge råstoffet til produksjon i lavkostland med høyere profitt – og miljøutslipp - enn det bearbeiding med norsk arbeidskraft ville gitt, sier Martinussen.

– Vi trenger et opprør mot de Arbeiderparti-tillitsvalgte som går inn og ut av styrerommene i de Røkke-kontrollerte selskapene. Det er i denne sammenheng også verdt å merke seg karrieren til fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen. Fiskeristatsråden gikk direkte fra sitt styreverv i Aker Seafoods til å lede departementet som forvalter trålernes manglende leveringsplikt. Arbeiderpartiets politikk er ikke en del av løsninga. Den har så langt vært en del av problemet, sier Rødt-nestlederen.

– Vi ser at hverken Røkke eller Berg-Hansen kan presentere varige løsninger for arbeidsfolk på Melbu eller i Hammerfest. Derimot holder vi politikerne som går i allianse med kapitalen ansvarlige for situasjonen.

Rødt oppfordrer ansatte og tillitsvalgte på Melbu og i Hammerfest til å gå mot den rådende politikken.

– De ansatte må ta kontroll over egen arbeidsplass, kjempe der mulighetene åpner seg og å mobilisere fagbevegelsen, avslutter Martinussen.

For ytterligere kommentar, kontakt Marie Sneve Martinussen: 907 48 315

Pressefoto til fri bruk: https://picasaweb.google.com/101629573710058999276/MarieSneveMartinussen

I anledning 16. mai-aksjonen for å bære grønn sløyfe mot asylpolitikken krever Marielle Leraand, nestleder i Rødt, at barn som har vært to år i landet skal få oppholdstillatelse, sammen med sine foreldre.

– Jeg forstår ikke at de rødgrønne greier å sove godt om natta når de kaster ut små forsvarsløse barn. Psykiatere forteller om barn som har opplevd å se slektninger bli drept og voldtatt i hjemlandet. Mange får ikke sove om natta og de tør ikke forlate foreldrene for å gå ut og leke, sier Marielle Leraand, nestleder i Rødt.

– I dette landet har vi fått på plass stadig bedre rettigheter for norske barn. Men hva med barn som har en annen hudfarge, en annen etnisk bakgrunn, er ikke de like mye verdt som våre egne? Det er en skam at regjeringa kan tillate seg å synge «Barn av regnbuen» den ene dagen og den neste beordre norsk politi til å hente barn ut av hjemmene sine og sende dem ut av landet, tilføyer Rødt-nestlederen.

– Norske myndigheter er i full gang med å tvangsreturnere asylbarn, og bryter dermed både FNs barnekonvensjon og hensynet til barnas beste, nedfelt i norsk lov. Samtidig hevdes det i lovtalene at Norge er en stormakt for menneskerettigheter. Asylpolitikken viser at dette er ren løgn. Vi i Rødt krever, at Norge, i likhet med det store flertallet av EU-landa, må ta i bruk regulariseringsordninger for at barn som har vært to år i landet, skal få oppholdstillatelse, sammen med sine foreldre, sier Leraand.

Grønn sløyfe mot asylpolitikken: http://www.facebook.com/events/225509054227158/

For ytterligere kommentarer, kontakt Marielle Leraand: 907 48 315.

Pressefoto til fri bruk: https://picasaweb.google.com/101629573710058999276/MarielleLeraand

Rødt-leder Bjørnar Moxnes reagerer på at revidert nasjonalbudsjett ikke inneholder tiltak for å møte den eksplosjonsartede veksten i økonomisk og sosial ulikhet. Moxnes mener regjeringa burde fulgt Navs innspill om å øke sosialhjelpssatsene og peker på hvordan man kan flytte millioner fra de som har mest til de som har minst.

– Regjeringa viser med dette at de ikke vil bruke penger på å bekjempe de voksende økonomiske forskjellene. De tar ikke på alvor å løfte de som er dårligst stilt ut av fattigdom eller til å minke det økende gapet mellom overklassen og vanlige arbeidsfolk. Dette er et budsjett som favoriserer de rikeste.

– Statsbudsjettet er et av regjeringas viktigste politiske verktøy. Det er skuffende at de rødgrønne ikke vil gjøre mer for de som har minst, sier Moxnes.

Moxnes foreslår en øking av sosialhjelpssatsene som et konkret tiltak for å løfte de dårligst stilte. Han mener satsene må heves til det nivået Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) mener enhver trenger for å klare seg. Han viser til at Nav senest i fjor vinter ba regjeringa øke sosialhjelpssatsene i en rapport bestilt av Arbeidsdepartementet.

– I dag er det kommunen du bor i som bestemmer hvor mye du får i sosialhjelp. Rødt mener Statens institutt for forbruksforskning sine beregninger må ligge til grunn for utbetalingene. De merutgiftene dette medfører for kommunene må dekkes over statsbudsjettet. Også Nav har bedt den rødgrønne regjeringa om å øke de veiledende satsene i tråd med lønnsveksten.

Rødt-lederen peker på de uforholdsmessig høye lederlønningene som et sted man kan finne midler til tiltak som monner.

– Staten er stadig den største eieren i Telenor. Med eierskap følger innflytelse. Selskapet er Norges nest største konsern og en viktig del av den norske fellesformuen. I fjor tjente Jon Fredrik Baksaas over 19 millioner, og betalte litt over 9 av disse i skatt. Hvis man innførte 100 prosent skatt på inntekter over 1,5 millioner eller gjennomførte tilsvarende kutt over statsbudsjettets bevilgninger til Statoil ville bare dette gitt 8,5 millioner til statskassa. Dette ville vært nok til å dekke mellomlegget mellom statens sosialhjelpsatser og det nivået Statens institutt for forbruksforskning mener er et rimelig forbruksnivå, et forbruk som kan godtas av folk flest, for 305 enslige menn i et år.

For ytterligere kommentar, kontakt Bjørnar Moxnes: 40 22 60 62.

Pressefoto til fri bruk: https://picasaweb.google.com/101629573710058999276/BjRnarMoxnes

I revidert nasjonalbudsjett bruker regjeringa 16 milliarder oljekroner mindre enn det handlingsregelen legger opp til. Begrunnelsen er den økonomiske krisa. Nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen, mener moderasjon er dårlig krisehåndtering og at en alternativ og framtidsretta kriseløsning for de samme milliardene ville vært statlig oppkjøp av REC.

– I juli 2010 var verdien av REC på aksjemarkedet 15 milliarder. Hvis regjeringa ønsker å sikre arbeidsplasser i krisetider og en framtidsretta industri i Norge ville statlig oppkjøp av REC vært et bedre alternativ enn aksjespekulasjon via oljefondet, sier Rødt-nestlederen.

I Soria Moria-erklæringa står det blant annet: ”Regjeringa vil derfor gjennom det statlige eierskapet bidra til at norske bedrifter, teknologi og virksomheter beholdes og videreutvikles i Norge”. Som en naturlig følge av dette burde staten tatt over REC-fabrikkene og sikret solenergiindustrien i Norge framover, mener Rødt.

– 50 millioner i omstillingsmidler til Meløy og fem millioner til «rugekasse» for næringslivet i Grenland slik regjeringa har lekket i forkant av budsjettframleggelsen er det minste man kunne forvente, men bryter ikke med markedslogikken som har ødelagt for solenergiindustrien i Norge og er sånn sett ingen garanti for hverken arbeidsplasser eller miljøet.

Bilfabrikkene General Motors og Chrysler i USA sysselsetter omtrent like stor andel av den amerikanske befolkningen som RECs andel av den norske. Da finanskrisen kom i 2008 gikk Obama og den amerikanske staten inn på eiersiden i bilfabrikken og tilførte lånemidler på 450 milliarder kroner.

– Når selv Obama har en mer offensiv holdning til industripolitikk så kan man jo lure på om de rødgrønne noensinne vil bygge landet? Når Oljefondet dessuten investerer i solcelleindustri i Kina, er det et stort paradoks at man ikke samtidig investerer i egen industri. Rødt mener en statlig investering for å sikre REC-fabrikkene i Norge, og en framtidsretta næringspolitikk for å sikre andre nedleggingstruede industrier ville vært en bedre krisehåndtering enn å bruke mindre enn handlingsregelen tillater, avslutter Sneve Martinussen.

For ytterligere kommentar, kontakt Marie Sneve Martinussen: 907 48 315

Pressefoto til fri bruk: https://picasaweb.google.com/101629573710058999276/MarieSneveMartinussen

– Uten et norsk landbruk er det heller ingen norsk landbruksindustri. Bøndene aksjonerer derfor også for våre industriarbeidsplasser, sier Marielle Leraand, nestleder i Rødt.

Landbruksmeldinga ga varsel om et vendepunkt for bøndene ved årets jordbruksoppgjør. To av målene var ei anstendig lønn til bøndene, og å øke den norske matproduksjonen årlig med en prosent. Tilbudet regjeringa har gitt bøndene nå løper bort fra disse målsettingene. Det innebærer at inntektsgapet mellom bøndene og andre sammenlignbare grupper vil øke, og matproduksjonen vil heller gå ned.

– Når Stortinget nå får jordbruksoppgjøret i fanget igjen, må det stå fast ved lovnadene i landbruksmeldinga og innfri de kravene som bondeorganisasjonene har lagt fram for å følge opp denne. En landbruksminister fra SP burde heller ta bøndenes side i stedet for å støtte en politikk som bygger ned distrikts-Norge og forringer norsk matvaresikkerhet, sier Leraand.

For ytterligere kommentarer, kontakt Marielle Leraand: 907 48 315.

Pressefoto til fri bruk: https://picasaweb.google.com/101629573710058999276/MarielleLeraand

– Forsvaret og regjeringa misbruker alt 8. mai står for når de nå hyller norsk krigsinnsats i Afghanistan og Libya. Okkupasjon er det stikk motsatte av frigjøring, sier nyvalgt Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– 8. mai er Norges frigjøringsdag, vår aller viktigste markering av frihetskampen mot fremmedstyre og okkupasjon. Vi feirer frigjøringa fra fem års undertrykkelse og okkupasjon. Forsvaret og regjeringa misbruker alt 8. mai står for når de nå hyller norsk krigsinnsats i Afghanistan og Libya. Okkupasjon er det stikk motsatte av frigjøring, sier den nyvalgte Rødt-lederen.

– Nato har tatt livet av tusenvis av uskyldige afghanere gjennom en 11 år lang og brutal krig. Vi har ikke gitt afghanerne frihet, men krig og okkupasjon, og Taliban står nå sterkere enn noensinne. Ett år etter krigsutbruddet mot Libya er 30.000 libyere drept, og omkring 50.000 er alvorlig såret. Dette er resultatet av en aggressiv krigspolitikk og det omvendte av frigjøring.

– I fjor brukte regjeringa 8. mai til å dele ut Krigskorset til Afghanistan-veteraner, og i år sidestiller de den fredsbevarende innsatsen i Libanon med offensiv krigføring i Afghanistan og Libya. Jeg reagerer sterkt på dette forsøket på å viske ut skillet mellom aggressiv krigføring og fredsbevarende innsats. Det er ekskluderende for den halvdelen av befolkninga som er mot krigen å markere norsk deltakelse i angrepskrig på frigjøringsdagen, sier Moxnes.

– Regjeringa må finne en annen dag for å hedre soldater som har vist stort personlig mot i angrepskrigene de har blitt sendt ut i. De må også finne andre æresbevisninger enn de som handler om forsvar av fedrelandet. Den beste måten å markere 8. mai på i vår tid, er å erklære at Norges deltakelse i Afghanistan-krigen opphører.

– Norge må bli en fredsnasjon. Forsvaret vårt skal forsvare Norges trygghet, ikke USAs såkalte interesser. Vi trenger en forsvars- og sikkerhetspolitikk som bygger på verneplikt i stedet for leiesoldater, en politikk for å forsvare eget territorium i stedet for krigstokt i utlandet. Det er i tråd med verdiene vi feirer på frigjøringsdagen i dag. Det må være mulig å feire slutten på tysk okkupasjon av Norge uten å markere norsk okkupasjon av Afghanistan i samme slengen, avslutter Moxnes.

For ytterligere kommentar, kontakt Bjørnar Moxnes: 40 22 60 62.

Pressefoto til fri bruk: https://picasaweb.google.com/101629573710058999276/BjRnarMoxnes

Velkommen til Rødts landsmøte!

Mange av oss var i denne salen for to år sida. Hva har skjedd i klassekampen siden sist? Hva kunne vi regne med på forhånd, da vi la planer? Hva overraska oss? Kan vi si noe om de neste to åra?

Jeg husker godt noe av det første som skjedde etter at jeg blei valgt til leder: Håvard Gjerde i Kvam ringte og sa: Kan du komme til Kvam? Det saka gjaldt, var mastene, kalt monstermastene. Regjeringa ville sette opp master tvers over fjorder og fjell og lokalsamfunn, ikke for å forsyne stakkars Bergen med strøm, som de sa. Sannheten var at de ville elektrifisere sokkelen og at de ville eksportere strøm til utlandet for å tjene mer penger.

Håvard Gjerde var der folk var og kampen var, og delte den med partiet sitt, for at vi skulle være med og gjøre noe, sammen med de lokale kameratene og de andre gode kreftene. Slik jobber partilagene i Rødt. Kampen fikk naturligvis nasjonal interesse. Regjeringa stod på sitt, mot sine egne på de berørte stedene, folket tapte, men vant erfaring og solidaritet til bruk ved neste slag. Og Rødt gikk fram i kommunevalget i Kvam.

Vårt parti mener bestemt at ingen kan gjøre revolusjon på vegne av andre, ingen grupper, ingen partier, uansett hvor gode mål de har. Makta kan bare tas av folk sjøl, for å ha styringa med at hele prosessen, målet, risikoen, tapene, seieren, neste fase, blir slik folk vil. Derfor er store og små kamper, aksjoner, kampanjer, streiker, bevegelser, det vi virkelig er for. Og det er ved at vi deltar sjøl, som medlemmer og partilag, at Rødt lærer, blir erfarent og klokere, for å kunne ta enda oftere og smartere initiativer i klassekampen. Både når det forutsette og uforutsette skjer.

Monica Okpe var klubbleder i transportfirmaet DHL på Alnabru i Oslo. I fjor vår var hun talskvinne for streiken ved godsterminalene i Oslo. De streika for lik lønn og arbeidsvilkår for alle, mot sosial dumping. Ledelsen sa henne opp med et dårlig påskudd i mai i fjor. Men ledelsen fikk ikke medhold i Arbeidsretten og måtte krype til korset den 6. mars i år. Forutsetninga for denne seieren var motet til Monika sjøl, at hun ikke gav seg. Det var også solidariteten fra store deler av fagbevegelsen som samla inn penger og lagde støtteuttalelser og stilte krav – og som heller ikke ville gi seg. Transportarbeidere verden over sendte støtte. Rødt var en aktiv organisator og støttespiller. Partiet har fått viktige lærdommer. Og på dette landsmøtet er Monika kandidat til å bli medlem av det nye arbeidsutvalget i Rødt!

Denne talen er ingen beretning. Beretninga er skrevet og sendt ut. Jeg skal bare minne om noe som har skjedd, og si noe om tida framover.

Uføremeldinga kom i fjor sommer. Medlemmer av Rødt satte seg i sving med initiativet Forsvar dagens uføretrygd. Resultatet blei litt bedre enn utgangspunktet, men vi vet at det vil komme flere angrep på trygdesystemet.

Så brøyt det arabiske opprøret ut. Revolusjonen. Den forutså vi ikke. Et opprør med krav om demokrati mot fascistiske diktaturer, for ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, slutt på korrupsjonen, mot fattigdom. Vi har ikke sett slutten. Flere imperialistland har lenge blanda seg inn, for det lukter jo olje i Midtøsten. Vi går sterkt imot at NATO og Norge bomber mennesker. Bombinga av Libya starta 19. mars i fjor. Vel to måneder etterpå blei det kjent at Norges seks kampfly hadde utført 351 angrep og sluppet 322 bomber..

Bilder fra Libya viser gater i grus. Hvor mange blei drept? Hvor mange er såret? Amnesty krever gransking. Vi må hjelpe til for at svaret skal komme!

Så slo massemorderen og fascisten Breivik til. Det var forferdelig, vi var slått ut i lang tid etterpå. I forbindelse med rettssaka har flere skrevet om det politiske synet til Breivik, om fascismen, om at det finnes fascister og nazister i Europa. Om romfolket som blir kasta ut av land etter land – akkurat som på 1930-tallet. Om rasistiske partiers store framgang.

Noen vil legge all vekt på at Breivik er en gal person. Eller de vil gruble på om han har empati. Noen er veldig lite villig til å ta avstand fra fascisme, fra krig, fra rasisme og utestenging av folk, fra kvinnehat. Dessverre, får en si, var det Breivik som stilte spørsmålet: Spør de norske soldatene i Afghanistan, er det ikke venta at de må være innstilt på å drepe?

Det er ikke et dårlig spørsmål. Når norske soldater bomber Libyiske byer og landsbyer, - er ikke de innstilt på å drepe? Er ikke den norske regjeringa innforstått med det? Sjølsagt er de det. Men i Afghanistan og i Libya, som i Irak, er det snakk om å bombe "de andre". Da føles antakelig bombinga enklere. En kvinnelig psykiater ble spurt om det er mulig å øve seg på å drepe andre. Hun svarte at sjølsagt, det må jo soldater alltid, de må være villige til å la seg overbevise om at det er viktig for dem sjøl og landet , at de andre må dø. Hvordan preges et lands befolkning av at 18-20-åringer sendes ut i angrepskrig? Hvor mange slektninger og venner har de til sammen, som ofte blir forsvarere av handlingene? Hvor mange kommer de til å drepe framover? Det kan godt hende mediene ikke vil skrive om det. Men VI skal utfordre folk til å snakke om det. For Norge kommer til å delta i flere angrepskriger. Den norske regjeringa planlegger for det når de reduserer det hjemlige forsvaret og investerer i bombefly for angrep. Hvor skal de? Jeg foreslår: Lytt til Statoil og følg verdens oljeledninger.

Vi veit at krisa i kapitalismen vil forverres. Alle kapitalens medisiner gjør sjukdommen verre. Fattigere befolkning vil ikke kunne få produksjonshjula til å snurre fortere.

1. mai i Oslo fortalte Doro Zinke fra den tyske fagbevegelsen, at en av tre ansatte i Tyskland ikke har en vanlig, fast heldagsjobb. De har jobb, men på korte kontrakter, er innleid, har deltid, er løsarbeidere… Det er EU. Det er EØS.

Fagbevegelsen i Norge har jobba hardt og godt med å ta vare på bygningsarbeidere fra Polen, i kamp mot sosial dumping. Hva vil skje på sjukehus og i kommunene når kvinnene fra Sør-Europa kommer for å finne seg et levebrød. Vil fagorganisasjonene på de kvinnedominerte områdene være like sterke som i Bygning, like solidariske og like kampvillige? Hvor mange medlemmer har Rødt på de kvinnedominerte arbeidsplassene og i fagforeningene?

Det er krise, og kapitaleierne og statsapparatet deres, fører en desperat kamp for å forsvare profitten. Da står fagforeningene, arbeiderrettigheter, arbeidervernlover, arbeidsmiljølover, tariffavtaler og faste ansettelser, i veien. Derfor hagler det et utall av direktiver fra EU, og fra EUs tentakel EØS. Vikarbyrådirektivet er et av dem. Det skal gjøre det enklere for arbeidskjøper å bruke innleid og midlertidig arbeidskraft på bekostning av faste ansettelser. Dette har fagbevegelsen skjønt, og krever at regjeringa nedlegger veto. Det vil ikke AP-ledelsen. Direktivet skal behandles i Stortinget i juni. Denne kampen fortsetter garantert. Er ikke EU fornøyd, kommer EØS med en ny variant.

EU har gått inn i ei ny rolle. EU har begynt å sette inn regjeringer. I Hellas og i Italia har EU avsatt valgte regjeringer og innsatt et embetsmannsvelde som skal styre etter EUs direktiver. Dette er finanskapitalens diktatur. Det er et viktig element i fascismen. . EU-domstolen har dømt at markedslibetralismen står over retten til å kjempe for tariffavtaler. EU vil knuse fagforeninger. EØS er EUs forlenga arm. Vi må kappe av armen. Å få EØS ut av Norge, er forsvarskamp nummer EN.

Klimakrisa blir verre. Staten og næringslivet satser ufortrødent på olje og gass, og sier vi skal sykle. Forøvrig gjør de imperialister av seg, og utnytter materielle og menneskelige ressurser over hele verden hvis de tjener mer på det der enn her. Det blir flere nedlegginger enn REC, Norske skog og Glava i Moss.

Som et av verdens rikeste land har vi unike muligheter til å bygge en fornybar framtid samtidig som vi kutter aktivt i de norske utslippene

– En nedleggelse av REC betyr at Norges bidrag til produksjonen av miljøvennlig energi blir redusert, mens olje og gass øker. Solcellene blir nå i stedet produsert i utlandet, med kull-og oljekraft som basis for produksjonen. Norsk miljøkompetanse forsvinner.

På kort sikt vil samhandlingsreformen føre til et nytt kampområde med motstand og opprør. Den blei innført 1.1.2012. Allerede nå rapporterer sjukehjem om store økonomiske problemer som et resultat. Den såkalte reformen går ut på at kommunen skal betale til sjukehuset 4000 kroner per døgn i bot, hvis de ikke klarer å ta imot en pasient som sjukehuset akkurat nå, om to timer, mener kan pleies videre på sjukehjemmet og ikke på sjukehuset.

Hvor enn kvinnene befinner seg, blir noe trukket fra. Et eksempel som kanskje ikke er så kjent, er fra musikkens verden. Det kom en ny rapport i år: Kvinnelige populærkomponister tjener 54 prosent av sine mannlige kolleger.

Så er det artistene. Å bli spilt i radioen betyr ganske mye økonomisk. For fem år sida var utbetalinga til kvinnelige artister 85 prosent av det menn fikk. For to år sida var den 75 prosent. Det er noen som velger ut det som skal sendes i radioen. P3 målte kvinneandelen sin i 2011. Den viste en kvinneandel på 28 prosent. De mener det var riktig. Hvorfor det?

I industrien og i varehandelen har kvinnenes lønn gått bittelitt framover. Kvinnene tjener en 86-87 prosent av det menn tjener. Fortsetter framgangen, tar det bare to-tre generasjoner før det er likelønn...

Det er vel heller ingen tilfeldighet at det er kvinner med innvandrerbakgrunn som tjener minst i Norge, heller ikke at det er de som er mest arbeidsløse.

Staten fraskriver seg ansvaret. Det gjør de også med krisesentrene. Kommunene har fått det økonomiske ansvaret nå. Det har allerede resultert i tre nedleggelser og flere har redusert hjelp. Dette er et regelrett svik mot dem som trenger beskyttelse i et voldelig mannssamfunn.

Staten bagatelliserer voldtekt. Etiopiske kvinner i Norge som trues med utsendelse, forteller at kvinner blir systematisk voldtatt i fengslene i Etiopia, som en del av torturen. Da svarer regjeringa at nei, det er ingen systematikk her, det er enkelte ansatte i fengslene som voldtar, og da er det bare å klage. Dette får de seg faktisk til å si. Får menn slike svar, når de blir torturert i fengsler?

Rødt får sannsynligvis ikke avisoppslag ved å slåss for kvinnene. Men den gir oss tillit fra dem som mest av alle veit hva det vil si å leve i et voldelig, undertrykkende, rasistisk klassesamfunn. De er de beste veilederne i kampen for det klasseløse og menneskelige samfunnet. Dem trenger vi!

Landsmøter er vanskelige. Da skal vi tolke hele verden inn i kulepunkter, helst fem, og stolper, helst fire …, når vi skal lage programmer og planer. Men det er ikke så farlig. Partilagene gjør det de MÅ gjøre.

Rødt er et nasjonalt parti. Den sida ved partiet er organisatorisk svakt. Det skal vi gjøre noe med.

Vi skal inn på Stortinget. En stortingsplass kan slett ikke gjøre alt vårt parti vil og må og kan gjøre. Men Stortinget vil kunne gi oss større mulighet til å komme i kontakt med nye mennesker som ikke vet noe om oss. Vi vil kunne være en styrke for mange bevegelser som vil ha nytte av talspersoner på Stortinget, både for å gjøre saka bedre kjent og for å mobilisere støtte. Vi vil også en gang imellom kunne lage allianser med enkelte på Stortinget for å lage en breiere oppslutning om et forslag.

Vi VIL inn i 2013. Fra Oslo. Men det kan hende det ikke skjer. Miljøpartiet de grønne er kanskje den viktigste utfordreren.

I Oslo ved siste kommunevalg fikk Rødt 11.257 stemmer og 3,6 prosent.

Miljøpartiet de grønne fikk over sju tusen stemmer (7.653 ) og 2,5 prosent, Miljøpartiet fikk 3. 600 stemmer færre enn Rødt.

Miljøpartiet puster oss altså i nakken. Jeg tror mange stemmer på dem fordi Grønt og Miljø høres positivt ut, men jeg tror ikke politikken deres er godt kjent. Det er den heller ikke for oss. Dette må vi jobbe med.

Og vi må jobbe med organisasjon i Oslo, vi skal drive valgkamp i alle bydeler. Oversikten over 1. maiarrangementene i Oslo viser noe interessant. Det er at Arbeiderpartiet greier å ha offentlige møter veldig mange steder i byen, med frokoster, taler og flere steder korps. Vi ser lokallaga i valgkampene også, de er organisert med lag nesten over hele byen. Vi er ikke det. Vi har store hvite flekker på kartet i Oslo. Men det kan vi gjøre noe med der vi har medlemmer, - allerede i år! Og så må vi ikke glemme å satse på Akershus som jeg mener kan bli en kjemperessurs for Oslo. Da tror jeg vi har en god sjanse.

Verre er det for SV. De satsa alt på ett kort. De sentraliserte alle ressursene. Det har ikke fungert bra. De har en veldig svak organisasjon. Ryggen er for tida brekt. Men det vil endre seg. SV vil kjempe med nebb og klør fram til Stortingsvalget.

LOKALE KREFTER

Jeg har blitt spurt: Hvordan skal Rødt få 10 prosent av stemmene på landsbasis? Hva vil du gjøre med det?

Jeg synes vi skal spørre dem som har 9,7 ! Kanskje de har noe å lære bort?

Rødt nytt har allerede skrivi om det. Jens Ingvald Olsen i Rødt Tromsø snakker om et langvarig og grundig arbeid fra Rødt. Rødt hadde under 3 prosent i 2003, mellom7 og 8 prosent i de to siste kommunevalgene og 9,4 og 9,7 prosent på de siste meningsmålingene. Han sier: Rødt har markert klare standpunkt på mange områder. Dette begynte med en sentral rolle i kampen mot OL i Tromsø fra 2003 til 2008. . Her bygde vi et ganske stort nytt grunnfjell.

Han sier:

– Vi har hatt fleire byutviklingssaker der Raudt

har markert seg, i tillegg til det kontinuerlige og

aktive solidaritetsarbeidet med palestinarane

og antikrigsarbeidet i høve Irak-krigen og

Afghanistan-krigen. ,

Vi kan spørre Nordland:

I Nordland kom Raudt inn i 11 av 12 kommunar

partiet stilte liste i. Gunnvald Lindset, fylkesleiar i

Raudt Nordland, trekk fram sjukehuskampen som

ein viktig faktor over lengre tid.

– I Lofoten og Vesterålen har kampen mot

oljeboring stått sentralt. Det er ei sterk kobling

mellom oljeboring, fiskeri og livsgrunnlaget til

folk i regionen.

Ferskt lokallag i Narvik

Morten Qvam sier:

– Terra-saken var startskuddet for oss.

Kommunen gjekk på ein 400 mill-smell, og har til

saman 1,2 mrd i gjeld i dag. Det gjorde at vi fekk

eit stort spelerom. Paraplyen for vårt arbeid er enkelt og greit å forsvare velferdstenestene.

Jeg kunne ha fortalt om mange flere steder, kanskje alle, men det går ikke. Oppsummert kan vi vel si at lokallaga til Rødt som har krefter til å bry seg med folks velferd, med solidaritet, med urett, med handling, blir godt likt av mange. Så hva er da svaret på spørsmålet, "Hvordan skal Rødt få 10 prosent på landsbasis?", vil jeg kanskje svare: Vi tar først 4 %, så når vi sperregrensa. Både for å få til det, og for å bli 7 eller 10 %, må vi ha veldig mange lag spredt utover hele landet, som jobber slik gode Rødtlag i dag jobber. Så lett, og så vanskelig.

Til slutt må jeg si noe om meg sjøl, siden jeg slutter i jobben som leder.

Jeg ble valgt for to år sida. Det har vært slitsomt, men det har mest vært en takknemlig jobb. En lærerik og viktig jobb. Jeg kunne gjerne ha fortsatt, så det er litt vemodig. Men jeg vil ikke delta i en kampavstamning. Arne Strand i Dagsavisen skreiv i forbindelse med SV-landsmøtet, at alle lederstrider er til det onde for et parti. Der trur jeg han bygger på erfaring. Problemene oppstår nemlig i samarbeidet mellom medlemmene innad i partiet etter landsmøtet. Og det har vi ikke råd til. Jeg vil benytte anledninga til å takke for samarbeidet med landsstyret og med medlemmer og lag rundt omkring i landet. I de siste ukene har jeg fått mange varmende hilsener, som jeg er veldig, veldig glad for. Så da er det bare å si: Godt landsmøte og velkommen til jobb!

Turid Thomassen

Avskjedstale fra Turid Thomassen på Rødts Landsmøte 4.-6. mai.

Kamerater, delegater, Rød Ungdom, observatører, gjester, venner! 

Velkommen til Rødts landsmøte!

Mange av oss var i denne salen for to år sida. Hva har skjedd i klassekampen siden sist? Hva kunne vi regne med på forhånd, da vi la planer? Hva overraska oss? Kan vi si noe om de neste to åra?

Jeg husker godt noe av det første som skjedde etter at jeg blei valgt til leder: Håvard Gjerde i Kvam ringte og sa: Kan du komme til Kvam? Det saka gjaldt, var mastene, kalt monstermastene. Regjeringa ville sette opp master tvers over fjorder og fjell og lokalsamfunn, ikke for å forsyne stakkars Bergen med strøm, som de sa. Sannheten var at de ville elektrifisere sokkelen og at de ville eksportere strøm til utlandet for å tjene mer penger.

Håvard Gjerde var der folk var og kampen var, og delte den med partiet sitt, for at vi skulle være med og gjøre noe, sammen med de lokale kameratene og de andre gode kreftene. Slik jobber partilagene i Rødt. Kampen fikk naturligvis nasjonal interesse. Regjeringa stod på sitt, mot sine egne på de berørte stedene, folket tapte, men vant erfaring og solidaritet til bruk ved neste slag. Og Rødt gikk fram i kommunevalget i Kvam.

Vårt parti mener bestemt at ingen kan gjøre revolusjon på vegne av andre, ingen grupper, ingen partier, uansett hvor gode mål de har. Makta kan bare tas av folk sjøl, for å ha styringa med at hele prosessen, målet, risikoen, tapene, seieren, neste fase, blir slik folk vil. Derfor er store og små kamper, aksjoner, kampanjer, streiker, bevegelser, det vi virkelig er for. Og det er ved at vi deltar sjøl, som medlemmer og partilag, at Rødt lærer, blir erfarent og klokere, for å kunne ta enda oftere og smartere initiativer i klassekampen. Både når det forutsette og uforutsette skjer.

Monica Okpe var klubbleder i transportfirmaet DHL på Alnabru i Oslo. I fjor vår var hun talskvinne for streiken ved godsterminalene i Oslo. De streika for lik lønn og arbeidsvilkår for alle, mot sosial dumping. Ledelsen sa henne opp med et dårlig påskudd i mai i fjor. Men ledelsen fikk ikke medhold i Arbeidsretten og måtte krype til korset den 6. mars i år. Forutsetninga for denne seieren var motet til Monika sjøl, at hun ikke gav seg. Det var også solidariteten fra store deler av fagbevegelsen som samla inn penger og lagde støtteuttalelser og stilte krav – og som heller ikke ville gi seg. Transportarbeidere verden over sendte støtte. Rødt var en aktiv organisator og støttespiller. Partiet har fått viktige lærdommer. Og på dette landsmøtet er Monika kandidat til å bli medlem av det nye arbeidsutvalget i Rødt!

Denne talen er ingen beretning. Beretninga er skrevet og sendt ut. Jeg skal bare minne om noe som har skjedd, og si noe om tida framover.

Uføremeldinga kom i fjor sommer. Medlemmer av Rødt satte seg i sving med initiativet Forsvar dagens uføretrygd. Resultatet blei litt bedre enn utgangspunktet, men vi vet at det vil komme flere angrep på trygdesystemet.

Så brøyt det arabiske opprøret ut. Revolusjonen. Den forutså vi ikke. Et opprør med krav om demokrati mot fascistiske diktaturer, for ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, slutt på korrupsjonen, mot fattigdom. Vi har ikke sett slutten. Flere imperialistland har lenge blanda seg inn, for det lukter jo olje i Midtøsten. Vi går sterkt imot at NATO og Norge bomber mennesker. Bombinga av Libya starta 19. mars i fjor. Vel to måneder etterpå blei det kjent at Norges seks kampfly hadde utført 351 angrep og sluppet 322 bomber.

Bilder fra Libya viser gater i grus. Hvor mange blei drept? Hvor mange er såret? Amnesty krever gransking. Vi må hjelpe til for at svaret skal komme!

Så slo massemorderen og fascisten Breivik til. Det var forferdelig, vi var slått ut i lang tid etterpå. I forbindelse med rettssaka har flere skrevet om det politiske synet til Breivik, om fascismen, om at det finnes fascister og nazister i Europa. Om romfolket som blir kasta ut av land etter land – akkurat som på 1930-tallet. Om rasistiske partiers store framgang.

Noen vil legge all vekt på at Breivik er en gal person. Eller de vil gruble på om han har empati. Noen er veldig lite villig til å ta avstand fra fascisme, fra krig, fra rasisme og utestenging av folk, fra kvinnehat. Dessverre, får en si, var det Breivik som stilte spørsmålet: Spør de norske soldatene i Afghanistan, er det ikke venta at de må være innstilt på å drepe?

Det er ikke et dårlig spørsmål. Når norske soldater bomber Libyiske byer og landsbyer, - er ikke de innstilt på å drepe? Er ikke den norske regjeringa innforstått med det? Sjølsagt er de det. Men i Afghanistan og i Libya, som i Irak, er det snakk om å bombe "de andre". Da føles antakelig bombinga enklere. En kvinnelig psykiater ble spurt om det er mulig å øve seg på å drepe andre. Hun svarte at sjølsagt, det må jo soldater alltid, de må være villige til å la seg overbevise om at det er viktig for dem sjøl og landet, at de andre må dø. Hvordan preges et lands befolkning av at 18-20-åringer sendes ut i angrepskrig? Hvor mange slektninger og venner har de til sammen, som ofte blir forsvarere av handlingene? Hvor mange kommer de til å drepe framover? Det kan godt hende mediene ikke vil skrive om det. Men VI skal utfordre folk til å snakke om det. For Norge kommer til å delta i flere angrepskriger. Den norske regjeringa planlegger for det når de reduserer det hjemlige forsvaret og investerer i bombefly for angrep. Hvor skal de? Jeg foreslår: Lytt til Statoil og følg verdens oljeledninger.

Vi veit at krisa i kapitalismen vil forverres. Alle kapitalens medisiner gjør sjukdommen verre. Fattigere befolkning vil ikke kunne få produksjonshjula til å snurre fortere.

1. mai i Oslo fortalte Doro Zinke fra den tyske fagbevegelsen, at en av tre ansatte i Tyskland ikke har en vanlig, fast heldagsjobb. De har jobb, men på korte kontrakter, er innleid, har deltid, er løsarbeidere… Det er EU. Det er EØS.

Fagbevegelsen i Norge har jobba hardt og godt med å ta vare på bygningsarbeidere fra Polen, i kamp mot sosial dumping. Hva vil skje på sjukehus og i kommunene når kvinnene fra Sør-Europa kommer for å finne seg et levebrød. Vil fagorganisasjonene på de kvinnedominerte områdene være like sterke som i Bygning, like solidariske og like kampvillige? Hvor mange medlemmer har Rødt på de kvinnedominerte arbeidsplassene og i fagforeningene?

Det er krise, og kapitaleierne og statsapparatet deres, fører en desperat kamp for å forsvare profitten. Da står fagforeningene, arbeiderrettigheter, arbeidervernlover, arbeidsmiljølover, tariffavtaler og faste ansettelser, i veien. Derfor hagler det et utall av direktiver fra EU, og fra EUs tentakel EØS. Vikarbyrådirektivet er et av dem. Det skal gjøre det enklere for arbeidskjøper å bruke innleid og midlertidig arbeidskraft på bekostning av faste ansettelser. Dette har fagbevegelsen skjønt, og krever at regjeringa nedlegger veto. Det vil ikke AP-ledelsen. Direktivet skal behandles i Stortinget i juni. Denne kampen fortsetter garantert. Er ikke EU fornøyd, kommer EØS med en ny variant.

EU har gått inn i ei ny rolle. EU har begynt å sette inn regjeringer. I Hellas og i Italia har EU avsatt valgte regjeringer og innsatt et embetsmannsvelde som skal styre etter EUs direktiver. Dette er finanskapitalens diktatur. Det er et viktig element i fascismen. . EU-domstolen har dømt at markedslibetralismen står over retten til å kjempe for tariffavtaler. EU vil knuse fagforeninger. EØS er EUs forlenga arm. Vi må kappe av armen. Å få EØS ut av Norge, er forsvarskamp nummer EN.

Klimakrisa blir verre. Staten og næringslivet satser ufortrødent på olje og gass, og sier vi skal sykle. Forøvrig gjør de imperialister av seg, og utnytter materielle og menneskelige ressurser over hele verden hvis de tjener mer på det der enn her. Det blir flere nedlegginger enn REC, Norske skog og Glava i Moss.

Som et av verdens rikeste land har vi unike muligheter til å bygge en fornybar framtid samtidig som vi kutter aktivt i de norske utslippene.

En nedleggelse av REC betyr at Norges bidrag til produksjonen av miljøvennlig energi blir redusert, mens olje og gass øker. Solcellene blir nå i stedet produsert i utlandet, med kull-og oljekraft som basis for produksjonen. Norsk miljøkompetanse forsvinner.

På kort sikt vil samhandlingsreformen føre til et nytt kampområde med motstand og opprør. Den blei innført 1.1.2012. Allerede nå rapporterer sjukehjem om store økonomiske problemer som et resultat. Den såkalte reformen går ut på at kommunen skal betale til sjukehuset 4000 kroner per døgn i bot, hvis de ikke klarer å ta imot en pasient som sjukehuset akkurat nå, om to timer, mener kan pleies videre på sjukehjemmet og ikke på sjukehuset.

Hvor enn kvinnene befinner seg, blir noe trukket fra. Et eksempel som kanskje ikke er så kjent, er fra musikkens verden. Det kom en ny rapport i år: Kvinnelige populærkomponister tjener 54 prosent av sine mannlige kolleger.

Så er det artistene. Å bli spilt i radioen betyr ganske mye økonomisk. For fem år sida var utbetalinga til kvinnelige artister 85 prosent av det menn fikk. For to år sida var den 75 prosent. Det er noen som velger ut det som skal sendes i radioen. P3 målte kvinneandelen sin i 2011. Den viste en kvinneandel på 28 prosent. De mener det var riktig. Hvorfor det?

I industrien og i varehandelen har kvinnenes lønn gått bittelitt framover. Kvinnene tjener en 86-87 prosent av det menn tjener. Fortsetter framgangen, tar det bare to-tre generasjoner før det er likelønn...

Det er vel heller ingen tilfeldighet at det er kvinner med innvandrerbakgrunn som tjener minst i Norge, heller ikke at det er de som er mest arbeidsløse.

Staten fraskriver seg ansvaret. Det gjør de også med krisesentrene. Kommunene har fått det økonomiske ansvaret nå. Det har allerede resultert i tre nedleggelser og flere har redusert hjelp. Dette er et regelrett svik mot dem som trenger beskyttelse i et voldelig mannssamfunn.

Staten bagatelliserer voldtekt. Etiopiske kvinner i Norge som trues med utsendelse, forteller at kvinner blir systematisk voldtatt i fengslene i Etiopia, som en del av torturen. Da svarer regjeringa at nei, det er ingen systematikk her, det er enkelte ansatte i fengslene som voldtar, og da er det bare å klage. Dette får de seg faktisk til å si. Får menn slike svar, når de blir torturert i fengsler?

Rødt får sannsynligvis ikke avisoppslag ved å slåss for kvinnene. Men den gir oss tillit fra dem som mest av alle veit hva det vil si å leve i et voldelig, undertrykkende, rasistisk klassesamfunn. De er de beste veilederne i kampen for det klasseløse og menneskelige samfunnet. Dem trenger vi!

Landsmøter er vanskelige. Da skal vi tolke hele verden inn i kulepunkter, helst fem, og stolper, helst fire … når vi skal lage programmer og planer. Men det er ikke så farlig. Partilagene gjør det de MÅ gjøre.

Rødt er et nasjonalt parti. Den sida ved partiet er organisatorisk svakt. Det skal vi gjøre noe med.

Vi skal inn på Stortinget. En stortingsplass kan slett ikke gjøre alt vårt parti vil og må og kan gjøre. Men Stortinget vil kunne gi oss større mulighet til å komme i kontakt med nye mennesker som ikke vet noe om oss. Vi vil kunne være en styrke for mange bevegelser som vil ha nytte av talspersoner på Stortinget, både for å gjøre saka bedre kjent og for å mobilisere støtte. Vi vil også en gang imellom kunne lage allianser med enkelte på Stortinget for å lage en breiere oppslutning om et forslag.

Vi VIL inn i 2013. Fra Oslo. Men det kan hende det ikke skjer. Miljøpartiet de grønne er kanskje den viktigste utfordreren.

I Oslo ved siste kommunevalg fikk Rødt 11.257 stemmer og 3,6 prosent.

Miljøpartiet de grønne fikk over sju tusen stemmer (7.653 ) og 2,5 prosent, Miljøpartiet fikk 3. 600 stemmer færre enn Rødt.

Miljøpartiet puster oss altså i nakken. Jeg tror mange stemmer på dem fordi Grønt og Miljø høres positivt ut, men jeg tror ikke politikken deres er godt kjent. Det er den heller ikke for oss. Dette må vi jobbe med.

Og vi må jobbe med organisasjon i Oslo, vi skal drive valgkamp i alle bydeler. Oversikten over 1. maiarrangementene i Oslo viser noe interessant. Det er at Arbeiderpartiet greier å ha offentlige møter veldig mange steder i byen, med frokoster, taler og flere steder korps. Vi ser lokallaga i valgkampene også, de er organisert med lag nesten over hele byen. Vi er ikke det. Vi har store hvite flekker på kartet i Oslo. Men det kan vi gjøre noe med der vi har medlemmer, - allerede i år! Og så må vi ikke glemme å satse på Akershus som jeg mener kan bli en kjemperessurs for Oslo. Da tror jeg vi har en god sjanse.

Verre er det for SV. De satsa alt på ett kort. De sentraliserte alle ressursene. Det har ikke fungert bra. De har en veldig svak organisasjon. Ryggen er for tida brekt. Men det vil endre seg. SV vil kjempe med nebb og klør fram til Stortingsvalget.

LOKALE KREFTER

Jeg har blitt spurt: Hvordan skal Rødt få 10 prosent av stemmene på landsbasis? Hva vil du gjøre med det?

Jeg synes vi skal spørre dem som har 9,7! Kanskje de har noe å lære bort?

Rødt nytt har allerede skrivi om det. Jens Ingvald Olsen i Rødt Tromsø snakker om et langvarig og grundig arbeid fra Rødt. Rødt hadde under 3 prosent i 2003, mellom7 og 8 prosent i de to siste kommunevalgene og 9,4 og 9,7 prosent på de siste meningsmålingene. Han sier: Rødt har markert klare standpunkt på mange områder. Dette begynte med en sentral rolle i kampen mot OL i Tromsø fra 2003 til 2008. . Her bygde vi et ganske stort nytt grunnfjell.

Han sier:

– Vi har hatt fleire byutviklingssaker der Raudt har markert seg, i tillegg til det kontinuerlige og aktive solidaritetsarbeidet med palestinarane og antikrigsarbeidet i høve Irak-krigen og Afghanistan-krigen.

Vi kan spørre Nordland:

I Nordland kom Raudt inn i 11 av 12 kommunar partiet stilte liste i. Gunnvald Lindset, fylkesleiar i Raudt Nordland, trekk fram sjukehuskampen som ein viktig faktor over lengre tid.

– I Lofoten og Vesterålen har kampen mot oljeboring stått sentralt. Det er ei sterk kobling mellom oljeboring, fiskeri og livsgrunnlaget til folk i regionen.

Ferskt lokallag i Narvik

Morten Qvam sier: – Terra-saken var startskuddet for oss. Kommunen gjekk på ein 400 mill-smell, og har til saman 1,2 mrd i gjeld i dag. Det gjorde at vi fekk eit stort spelerom. Paraplyen for vårt arbeid er enkelt og greit å forsvare velferdstenestene.

Jeg kunne ha fortalt om mange flere steder, kanskje alle, men det går ikke. Oppsummert kan vi vel si at lokallaga til Rødt som har krefter til å bry seg med folks velferd, med solidaritet, med urett, med handling, blir godt likt av mange. Så hva er da svaret på spørsmålet, "Hvordan skal Rødt få 10 prosent på landsbasis?", vil jeg kanskje svare: Vi tar først 4 %, så når vi sperregrensa. Både for å få til det, og for å bli 7 eller 10 %, må vi ha veldig mange lag spredt utover hele landet, som jobber slik gode Rødtlag i dag jobber. Så lett, og så vanskelig.

Til slutt må jeg si noe om meg sjøl, siden jeg slutter i jobben som leder.

Jeg ble valgt for to år sida. Det har vært slitsomt, men det har mest vært en takknemlig jobb. En lærerik og viktig jobb. Jeg kunne gjerne ha fortsatt, så det er litt vemodig. Men jeg vil ikke delta i en kampavstamning. Arne Strand i Dagsavisen skreiv i forbindelse med SV-landsmøtet, at alle lederstrider er til det onde for et parti. Der trur jeg han bygger på erfaring. Problemene oppstår nemlig i samarbeidet mellom medlemmene innad i partiet etter landsmøtet. Og det har vi ikke råd til. Jeg vil benytte anledninga til å takke for samarbeidet med landsstyret og med medlemmer og lag rundt omkring i landet. I de siste ukene har jeg fått mange varmende hilsener, som jeg er veldig, veldig glad for. Så da er det bare å si: Godt landsmøte og velkommen til jobb!

Turid Thomassen

Rødt tar sterk avstand fra at Nathan fra Arna og familien hans skal kastes ut av landet. Vi slutter oss til demonstrasjonene for å la ham og andre asylbarn bli i Norge.

Rødt Bergen oppfordrer alle som vil ha en human asylpolitikk til å møte opp på Torgallmenningen mandag 7. mai kl. 17 og torsdag 9. mai kl. 18 til støtte for Nathan og andre i samme situasjon.

Utlendingsnemnda (UNE) har åpenbart ikke lagt vekt på at Nathan har levd hele livet sitt i Norge, og bryter dermed med prinsippet om at barns tilknytning til riket skal være et grunnleggende hensyn i asylsaker som gjelder barn. Nathan har gitt et ansikt til alle de 450 barna som har havnet i en håpløs situasjon på grunn av regjeringas alt for strenge asylpolitikk. Det er fortvilende at regjeringa og UNE ignorerer forpliktelsene Norge har etter barnekonvensjonen for å skremme andre fra å søke beskyttelse i landet.

Stoltenberg fikk en soleklar beskjed fra de 10 000 som var på Torgalmenningen i Bergen den 1. mai: Tre år er nok, la asylbarna bli! Venner, naboer og lokalsamfunn reagerer på at barn som er født og oppvokst her skal kastes ut til en uviss fremtid i land de aldri har vært i. Rødt slutter seg til disse protestene, og oppfordrer regjeringa til å ta politisk grep for å sikre opphold til barn og barnefamilier som har vært her i tre år eller mer.

Inntil stortingsmeldinga om barn på flukt kommer, må alle saker som involverer barn stilles i bero. Vi advarer samtidig mot en stortingsmelding som bare oppsummerer dagens praksis, og etterlyser konkrete endringer i politikk og praksis. De folkelige bevegelsene for en menneskelig asylpolitikk er avgjørende for å presse fram slike endringer. Det er på tide med et asylopprør!

Pressekontakt: Odd Arild Viste, leder i Bergen Rødt – mob. 900 39 586

Rødts landsmøte har valgt ny ledelse for partiet. Landets yngste partiledelse retter nå blikket mot Stortinget.

Rødts landsmøte på Håndverkeren Konferansesenter i Oslo har denne helga valgt ny ledelse. Bjørnar Moxnes (30) er ny partileder, Mari Eifring (25) er partisekretær og Joachim Espe (31) blir faglig leder. Marielle Leraand (37) og Marie Sneve Martinussen (26) er nye nestledere. Landets yngste partiledelse retter nå blikket mot Stortinget.

– Fra høsten 2013 skal Rødt på Stortinget for å være en aktiv og tydelig venstreopposisjon. Aldri mer skal Stortinget enstemmig støtte en krig, slik de har gjort med Afghanistan-krigen og Libya-krigen. Rødt skal heve stemmen når de andre partiene er enige om skatteløftet, Nato-lojaliteten og handlingsregelen, sier nyvalgt leder, Bjørnar Moxnes.

– Vi skal lære av vårt danske søsterparti Enhedslisten, som gjorde et brakvalg sist og nå tangerer 10 prosent på målingene. Rødt skal vokse gjennom å være et tydelig og radikalt parti.

– Det er mye frieri til fagbevegelsen i norsk politikk for tida, men det eneste partiet som velger klubbledere fra grasrota inn i den øverste ledelsen er Rødt. Det er ikke uten grunn. Kampen mot sosial dumping, for faste ansettelser og for likelønn blir en hovedsak for Rødt framover.

Moxnes mener Arbeiderpartiet ikke leverer i arbeidslivspolitikken. Han trekker fram vikarbyrådirektivet som eksempel.

– Stadig flere jobber under arbeidsvilkår som er fjernt fra Stoltenbergs festtaler om den norske modellen. I byggebransjen i Stor-Oslo er dobbelt så mange bygningsarbeidere ansatt hos bemanningsbyråer som hos de største entreprenørene. Vi ser en eksplosjon i bruken av ulovlig innleie, og i denne situasjonen er vikarbyrådirektivet det siste vi trenger.

– Regjeringa har ikke levert kraftfulle nok virkemidler så langt. Rødt krever at Arbeidstilsynet får tilsynsrett og sanksjonsmuligheter, som kraftige bøter. Parkerer du feil, får du en saftig bot. Bedriver du sosial dumping og bryter Arbeidsmiljøloven ved ulovlig innleie, får du ingen reaksjoner. Det er på tide å styrke rettsvernet for arbeidsfolk.

Dagligledelsen:

• Bjørnar Moxnes, leder
• Marielle Leraand, nestleder
• Marie Sneve Martinussen, nestleder
• Mari Eifring, partisekretær
• Joachim Espe, faglig leder
• Stian Nicolajsen, økonomiansvarlig
• Seher Aydar, leder av Rød Ungdom

Resten av Arbeidsutvalget:

• Brage Aronsen
• Arnljot Ask
• Andreas Delsett
• Ana Taylor Lopéz
• Monica Nkechi Okpe
• Maren Rismyhr
• Elin Volder Rutle
• Fredrik V. Sand
• Turid Thomassen
• Boye Ullmann
• Vegard Velle

Ta gjerne kontakt for ytterligere kommentar eller intervju:

Foto til fri bruk: https://picasaweb.google.com/101629573710058999276/LandsmTe46Mai

Helga 4. - 6. mai går Rødts landsmøte av stabelen på Håndverkeren Konferansesenter i Oslo. Et av de viktigste forslagene som skal opp på møtet handler om innføring av makslønn på 1,5 millioner.

Påtroppende Rødt-leder Bjørnar Moxnes forklarer bakgrunnen for forslaget:

– Forskjellen mellom de aller rikeste i Norge og folk flest er nå på sitt største siden 1930-åra. Rødt ønsker økonomisk utjevning og foreslår derfor en makslønn på halvannen million kroner. Det bør være mer enn nok. Halvannen million er fem ganger lønna til en hjelpepleier, tre ganger lønna til en oljearbeider, og halvannen gang lønna til Jens Stoltenberg, sier Moxnes.

Forslaget om makslønn er i vinden for tiden. Både den franske venstreradikale presidentkandidaten Jean-Luc Mélenchon og den sosialdemokratiske presidentkandidaten François Hollande har gått inn for varianter av forslaget. Her hjemme har Fagforbundets Stein Gulbrandsen fremmet forslaget for LOs representantskap.

– Dette er et forslag som vinner terreng på venstresida men også hos enkelte ringrever fra høyresida. Det er ikke hver dag Rødt er enig med Olav Thon, men her er vi helt på linje. Når du tjener fem til ti millioner kroner, har du så mange egne penger å passe på at du gjør en dårligere jobb, har Thon uttalt. Han går inn for makslønn på 2 millioner, sier Moxnes.

– Jeg kan ikke skjønne hvorfor eiendomsmeklere og forretningsadvokater skal tjene mange ganger mer enn landets statsminister. Vi trenger en større skatteinnsats fra de rikeste for å sikre gode velferdstjenester også i framtida. Når de rikeste skatter mindre enn gjennomsnittet blir det som å stikke av fra regninga.

Forslaget om makslønn har også et maktpolitisk perspektiv, mener Moxnes:

– Det verste er ikke overklassens prangende forbruk, men makta deres over andre mennesker og ressurser. Rikdommen og ulikheten uttrykker et økonomisk og dermed politisk maktforhold. Penger er makt. Større økonomiske forskjeller betyr mer politisk makt til de rikeste.

For ytterligere kommentar, kontakt Bjørnar Moxnes: 40 22 60 62 eller pressesekretær Brage Aronsen: 92 69 11 42.

Pressebilder til fri bruk: https://picasaweb.google.com/101629573710058999276/BjRnarMoxnes

Hør også debatt om makslønn fra dagens Politisk kvarter: http://www.nrk.no/programmer/sider/politisk_kvarter/

Rødt vil delta i paraden i Bergen sentrum lørdag 12. mai. Vi er også representert i paneldebatten som arrangeres under Homodagene.

Rødt mener det er en menneskerett for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-personer) å kunne leve ut sin seksualitet uten å bli forfulgt, mobbet eller undertrykt på annen måte. Rødt Bergen støtter derfor Homodagene 2012, og vil delta i paraden som begynner kl. 14.00 på Festplassen i Bergen lørdag 12. mai. Vi kommer til å være synlige i paraden med røde flagg, og oppfordrer alle medlemmer og sympatisører til å slutte opp om arrangementet. 

Samme dag vil vi ha stand i forbindelse med Homodagene, på Festplassen 12.00 – 14.00. 

Onsdag 9. mai kl. 18.00 på Kvarteret stiller Torstein Dahle for Rødt i paneldebatt om surrogati som Studentersamfunnet arrangerer i samarbeid med LLH Hordaland. Les mer her: http://samfunnet.sib.no/events/surrogatidebatt/